ENDELIG 2!

Jeg har fått en ny boks med pingviner
Gratulasjoner mottas med stor takk!

God morgen

Her en dag, da jeg VÅKNET av vekkerklokka,
lo jeg av den og tenkte:

"Haha! Klokka er jo halv11!
Jeg er jo seff våken! Tror du virkelig
at du kan vekke meg så sent???"

Jeg husker ikke helt hva vi snakka om, men

"åååh. Den situasjonen husker jeg...
Nei. Det gjør jeg ikke...."

Kjære Anne Katrine

Jeg visste ikke at det var du som var anne pålanne.
Etter en prat med yngste frk Hoddevik i går, skjønner jeg at jeg har gått glipp av noen kommentarer på et av innleggene hennes. Jeg er lei for det, for det resulterte jo i at jeg skrev til Olaves: Vi kjenner ikke Anne pålanne. Jeg kan ikke si at jeg kjenner det godt. Men jeg kjenner jo til deg rimelig greit. Jeg har jo til og med fått en gratis bamse av deg da du jobbet på jysk i ski, i tillegg til at du åpna døra på julaften i Langhus, en gang jeg skulle levere julegave til Beret. Da var ikke Ida utenfor magen din husker jeg. Dessuten snakker jo Beret varmt om deg støtt og stadig. Så jeg hadde kjent deg igjen lett hvis jeg hadde sett deg på gata. (i Gol?)
Jeg vil også benytte anledningen, siden jeg nå henvender meg direkte til deg, til å takk for deltakelsen hittil på min blogg. Alle kommentarer varmer et litt lite aktivt bloggerhjerte. (Jaja. Hjertet er vel nokså gjennomsnitlig aktivt, men kanskje ikke blogginga hele tiden...)

Jeg vet jo at du er flink til å mekke bilder, derfor ønsker jeg å ha illustrasjoner i dette innelgget. Jeg søkte derfor på anne på lannet og fikk opp en del snaskens. Jeg adder noe av det her. Jeg har egentlig veldig lyst til å kommentere noen av bildene, men velger å heller la de tale for seg sjæl:

Sagene kirke!

Jente på bussen, om Sagene kirke
som restaureres av noe slag:

"Driver de og bygger på den kirka,
eller er det bare noen de graver ned?"

Hei
Jeg syns det er veldig fint å dusje uten at
det er hår der jeg skal tråkke. Stort sett
går det som smurt å få gjort det her i
gjøvikgata. Eller. Jeg er usikker på hvordan
det går hos Terje... Men, til og med i vår
leilighet kan det ligge igjen noen dotter
av og til. Det går egentlig i litt perioder
om man husker å ta de med seg når man er
ferdig med dusjen. Det fører til at jeg
innimellom opplyser befolkningen her om
at jeg trives best uten hår under tærne.
Da bruker jeg ulike opplysningsteknikker:
Noen ganger skriker jeg sabla hemningsløst,
andre ganger samler jeg alt håret i en mnd
og legger det under dyna til de andre.
Eller så får jeg bare Carina til å vise
litt realle krefter. Men. Når vi nå igjen
er kommet inn i en hårperiode, tenkte
jeg at jeg skulle kjøre en litt mer
pedagogisk stil denne gangen. I går hang
jeg derfor opp denne teksten på dusjdøra:

STILÅNGS

Før vi dro på hyttetur forrige påske, prøvde jeg å forberede meg litt på turlivet: Jeg gikk derfor til anskaffelse av ullundertøy!
Jeg var sabla fornøyd, fordi g-sport ga meg hele settet for bare en 50-lapp. SUCKERS!!
Jeg brukte både over- og underdel da vi var i bakken, og forsøkte å følge opp Johanne sin tradisjon med å sprade rundt i kun dette anstrekket, da vi kom inn fra bakken utpå ettermiddagen. Jeg må si jeg var fornøyd da, men lite visste jeg da om hvor fornøyd jeg faktisk skulle bli!!
Da det begynte å bli nokså kjølig i høst, fant jeg frem ull-stilongsen igjen. Da jeg gikk ut med den en morgen, skjønte jeg at jeg hadde handlet helt perfekt. Livet var varmere. Jeg var ganske bitter da jeg måtte ta av meg stilongsen fordi jeg måtte gå med scrubs på vakt på sykehuset.
Men desto mer fornøyd var jeg da jeg var ferdig for dagen, og igjen kunne ta plass i strømpebuksa.
Ettermiddagen gikk, kvelden kom snikende, og det var tid for å bre dynen over biffen, eller kroppen som jeg også kaller den.
Skal jeg sove med den?? skal jeg ta den av?? For et valg jeg sto ovenfor..
JEG LAR DEN VÆRE PÅ! - bestemte jeg meg for. Og neste morgen våknet jeg, varm og lykkelig.
For et under det er at den finnes, tenkte jeg!
En del timer senere sto en ny kveld for tur, og jeg tenkte: "Nei! nå får jeg ta av dette vidunderet da. 72 timer i strekk får holde." Jeg la strømpebuksa ved siden av senga, nede på gulvet et sted. Det var greit nok det altså. Jeg kunne jo ta den på igjen når jeg våknet...
Det som ble overraskelsesmomentet for min del, da jeg våknet neste morgen, var at STRØMPEBUKSA VAR PÅ!!
Jeg pleier å ha en del aktiviteter i søvne, men husker det meste av mine handlinger. (tror jeg...) Jeg husker ingenting om å ha våknet og f.eks. frosset. Neida. Jeg tror forklaringen er at det ikke bare er meg, men også
UNDERBEVISSTHETEN MIN SOM DIGGER DEN STILONGSEN. Det er enda god vi er endige da..

KONKLUSJON:
Hvordan skrives stilongs?